Repetisjonsoppgaver til del 3 i Mediemøter

Oppgave 1
Hva mener vi med begrepet ”sjanger”?
- Ordet sjanger betyr slekt, type, kategori, klasse eller art. Vi bruker begrepet sjanger når vi kategoriserer skriftlige og muntlige tekster, filmer, bilder, musikk osv
Oppgave 2
a. Hva er fakta?
- Fakta er noe som er sant.
b. Hva er fiksjon?
- Fiksjon er det som er funnet på.

Oppgave 3
Hva er forskjellen på historie og plot?
- Forskjellen på historie og plot er at historie er det vi tenker oss har skjedd, kronologisk ordnet. Mens plott er det vi blir fortalt, og den rekkefølgen det blir fortalt i.

Oppgave 4
Hva er Hollywoodmodellen? Gi eksempler ut fra filmanalysen du skrev tidligere.
- Hollywood modellen er et internasjonalt filmspråk, den fortrengte kanskje andre måter og å lage film på og har betydd mye for filmhistorie, den har vist en måte og filme på, en stil som er moderne og mye brukt i alle land. Modellen bygger på: anslag, presentasjonen, opptrapping, vendepunkt, klimaks og avrunding
- Eks fra film kommer senere, har den bare ikke her på denne dataen.

Oppgave 5
Hva står KVISA for?
K – Konflikt
V – Vesentlig
I – Identifikasjon
S – Sensasjon
A - Aktuelt

Oppgave 6
Hva er fordelene med ny teknologi i forhold til personlig kommunikasjon?
- Fordelene med ny teknologi i forhold til personlig kommunikasjon, er at vi kan nå snakke over MSN, SMS, facebook.

Oppgave 7
Hva er fordelene med ”gammel” teknologi i forhold til personlig kommunikasjon?
- Fordelen med ”gammel” teknologi i forhold til personlig kommunikasjon, er

Oppgave 8
Forklar prosessen fra en hendelse til en nyhet.
Arbeidsprosess
- Dra til åstedet
- Intervjue vitner, eventuelt politi, brannmenn eller personer som er ansvarlig for plassen det er skjedd på.
- Ta bilder
- Undersøke mer om hendelsen, finne ut mer fakta og finne ut om det er noe alvorlig som står bak.
- Skrive saken, kanskje dramatisere saken, men følg etiske hensyn til personer som er innblandet. (følg vær - varsom- plakaten)

Oppgave 9
Hva er forskjellen på vinkling og vridning?
Forskjellen på vinkling og vridning, er at:
- Vinkling er når journalisten velger hvilket perspektiv handlinga skal fortelles ut ifra, hva som skal tas med, hva en skal hopper over, hvem som er helter og skurker og hva hovedkonflikten skal være.
- Vridning er når virkeligheten blir vridd gjennom media, kanskje til det ugjenkjennelige.

Oppgave 10
Hva er forskjellen på det private og det offentlige rom?
- Forskjellen på det private og det offentlige rom er private rom er intimsfæren, tabuområder og private temaer bare for de nærmeste i familien og venner. Det offentlige var tumleplassen for politikerne, der vanlige folk kunne komme med innspill gjennom leserinnlegg i aviser. I mange tilfeller er det slik fremdeles, med internett og telefon.

Repetisjonsoppgaver til del 2 i Mediemøter

Oppgave 1

Hva er sammensatte tekster?

Sammensatte tekster kan være lyd, bilde, video og skrift sammen i ei ”melding”.

Gi eksempler på sammensatte tekster og ikke sammensatte tekster.

Sammensatte tekster: MMS, SMS m/smily, mail m/bilder, blogg, avis osv.

Ikke sammensatte tekster: Novelle, SMS u/smily, stumfilm u/tekstplakater og musikk.

Oppgave 2

Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler.

F. eks mobilen har utviklet seg fra et medium for enkle eller ikke sammensatte tekster til et medium som kan formidle sammensatte tekster. Først overførte telefon bare lyd (tale), men etter at den ble utviklet og utstyrt med skjerm, kan man i tillegg sende og vise fram skrift.

Oppgave 3

a. Forklar konvergens

- Konvergens er når flere medium samler seg til ett medium (smelter sammen).

b. Forklar divergens

- Divergens er når ett medium sprer seg til flere medium (sprer seg).

c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge?

- I de siste årene har vi sett både konvergens og divergens innenfor mobile maskiner. Noen håndholdte alt-i-ett-maskiner som f. eks videokamera, lommeradio, musikkspiller (walkman), mobiltelefon, elektronisk kalender (pda) og digital kartposisjonering (gps).

Oppgave 4

Forklar kort levende bildes historie

Det hele begynte med den engelsk - amerikanske fotografen Eadweard Muybridge som kalles ”far til det levende bildet”. Han var opptatt av å fotografere mennesker og dyr i bevegelse/aktivitet, så han plasserte en rekke fotoapparater etter hverandre for å kunne ta en bilde – serie. Han kunne da f. eks ta mange bilder av en hest i full galopp, og fikk se alle bevegelsene til denne hesten. Fotograferingen var altså brukt til å utvikle de visuelle evnene våre. Dette skjedde rett før filmen kom. Film og levende bilde ble et utbredt fenomen av de franske brødrene Lumiére.

Oppgave 5

Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:

· Hvilke typer informasjon får du på siden?

- Vi får informasjon om hva slags tilbud/auksjoner som er, hvor du kan logge inn eller registrere deg, servicesenter, fastpris, nyhetsbrev, produktnyheter og reklamer.

· Hvordan reklameres det for produktene?

- Det står en tydelig overskrift som sier ”superstunt!” og de nyeste/billigste auksjonen ligger på forsiden med bilde og uthevet pris.

· Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg?

- Salg av billige ting og tang.

· Hvordan navigerer du fra side til side?

- Du trykker inn der du skal og kommer direkte til siden.

· Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?

- 1 tastetrykk

Oppgaver i media

Kapittel 19

1. Hva er et mediesamfunn?
• Et mediesamfunn er der vi er særlig opptatt av mediebruk og mediepåvirkning. Mediene spiller en stor rolle i hverdagen vår.

2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
• Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel legger føringer for hvilket medium og mediebudskap vi velger. Vi kaller disse faktorene for bakgrunnsvariabler.

3. Svar på spørsmålene om mediebruk.

a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
• Tv, internett og mobil
b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
• Tv, internett og avis er det mest brukte mediet

4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
• Statistisk sentralbyrå, Norsk Gallup, Markeds – og medieinstituttet og AC Nielsen reklamestatistikk.

5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

a) Hvilke medier bruker jenter mest?
• Jenter bruker mest TV (2003)
b) Hvilke medier bruker gutter mest?
• Gutter bruker mest TV (2003)
c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
• Jenter velger nyheter (2008)
d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
• Gutter velger nyheter (2008)
e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
• Agder/Rogaland ser på tv 177 timer hver dag, fordelt på hele landsdelen. Nord Norge ser 198 timer på tv hver dag, fordelt på hele landsdelen.



Kapittel 20

1. Hva er tostegshypotesen?
• Ut fra tostegshypotesen er massemedia avhengige av opinionslederne for å få frem et budskap. Formidlingen av et budskap skjer gjennom flere ledd.

2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
•
3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
• Teorien gikk ut på at mediene var allmektige og publikum var lett påvirkelige.

4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
• Guttehumor er mer perverst enn det jenters humor er.

5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
• Frykten er skapt i media i en veldig stor grad. Media har blåst det opp og latt alle tro at det er veldig farlig og at sykdommen er dødelig for veldig mange. Mye at dette er bare for å selge både aviser og medisiner.

6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
• Holdningen til opinionslederne var viktig for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvirkning, enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektig var dominerende fram mot 1960 – 1970 årene.

7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
• Teorien om de mektige mediene tar på en måte opp i seg både teorien om de allmektige mediene og teorien om de avmektige mediene. Dette fordi det er enighet om at mediene på lang sikt påvirker både enkeltindividet og samfunnsutviklingen, men samtidig mener forskerne at vårt såkalte kulturelle ståsted er bestemmende for hvordan vi forstår eller tolker mediebudskapene.

8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
• Ja, det kan være sammenheng her. Vold i media kan ha to forskjellige effekter på mennesker. Enten så blir man påvirket til å utføre disse voldshandlingene selv, eller så blir man på en måte ”skremt” i fra dette.

9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
• Mediene påvirker vårt selvbilde i stor grad. Reklamer og modell serier for eksempel gir ungdommen i dag på hvordan man ”burde” være. Dette kan føre til spiseforstyrrelser hos mange, fordi de ikke føler de har ”rett størrelser”.

Kapittel 21

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
• Stortinget er den lovgivende makten – i Stortinget blir vedtatt lover.
Regjeringen er den utøvende makten – regjeringen skal iverksette og legge til rette for at vedtakene i stortinget skal kunne gjennomføres.
Domstolene er den dømmende makten – Avgjør i retten om lovene som er bestemt av Stortinget blir fulgt. Disse tre er altså formelle statsmaktene i demokratiet. Den fjerde statsmakt er vi mediene. De er en slags lovlig eller bekreftet samfunnsoppdrag. Vi har nå sett at mediene som ’den fjerde statsmakt’ har en forpliktelse til å overvåke de tre formelle statsmaktene, og formidle og offentliggjøre hendelser og meningsytringer som angår oss. Som ’den fjerde statsmakt’ har altså mediene i oppgave å kontrollere de tre andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er tildelt.

2. Gjør greie for følgende begreper:

a) Definisjonsmakt
• Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, det ligger over alt, i kriker og kroker, i hvordan språket blir brukt og i hvordan mennesker i andre kulturer blir fremstilt.
b) Viljesmakt
• Viljesmakt er behovet vi har for å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt
• Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom sin vilje, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, for eksempel kontroll over store deler av en publikumsmarked, og konkurransefortrinn.

3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
• Definisjonsmakt finner vi over alt. Det er ikke lett å knytte det til et bestemt sted eller en person.
• Viljesmakt finner man lett. Det er lett å finne frem til en journalist eller redaktør og stille vedkomne spørsmål om de prioriteringene han/hun har gjort.
• Strukturmakt finner man når man skal selge reklameplass, markedsføre nye produkter fra konsernet eller spre bestemt informasjon.

4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:

a) Eldre
b) Barn
c) Samer
d) Innvandrere
Media har en vaktbikkjefunksjon fordi media overvåket og kontrollerer de tre formelle statsmaktene stortinget, regjeringen og domstolene, slik at de ikke misbruker den makta de har. De følgene gruppene som er nevnt over har brukt for ”vaktbikkje” ettersom de ikke når så lett gjennom media som andre.

5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:

a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?
Menn: 11
Kvinner: 6
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
Menn: 8
Kvinner: 2
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?
- Sminke, mote, trening
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?
- Kriminalitet, sport

6. Hva er synergi?
• Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som ikke i utgangspunktet driver med den samme virksomheten, men som slår seg sammen, er ute etter det vi kaller en synergieffekt. De to partene som arbeider, forsterker hverandre, samlet får bedriftene mer makt. For eksempel Sony Ericsson.

Oppgaver om mediepolitikken

1. Hva handler mediepolitikk om?
• Det handler om å bevare og styrke informasjons – og ytringsfriheten.
• Å forebygge uheldige maktforhold i mediene.
• I hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handelsfrihet.

2. Hvem overvåker mediemarkedet?
• Det er det såkalte medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.

3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
• Loven er formulert slik at den kunne gjelder for trykt skrift. I dag er det ikke lov å sensurere noe. I dag blir ikke filmer forbudt lenger, og enkeltscener blir heller ikke klippet vekk.

4. Hva er pressestøtte?
• Pressestøtten ble opprettet etter at en rekke av de nest største avisene ble lagt ned. Myndighetene ville:
• Styrke ytringsfriheten
• Bevare mangfoldet av aviser
• Bredde i meningsytringene

5. Hva er konsesjon?
• Myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal.

6. Hva gjør medieeierskapsloven?
• Retningen i mediepolitikken følger utviklingen i samfunnet.
• En av de viktigste oppgavene til medietilsynet i dag, er overvåkningen av såkalte medieeierskap.
• Fremme et allsidig medietilbud gjennom å regulere hvem som eier mediene og hvor mye det er lov å eie.
• Ingen skal kunne bruke eierskapet sitt til å fremme egne interesser i næringslivet eller i politikken.

Mobilbruk

Spørsmålene om mobilbruk finner du her : )

Overskrift

Vi har fått i oppgave av læreren å skrive ett innlegg her i bloggen. Vi kunne skrive om hva som helst, men siden jeg ikke har funnet ut hva jeg skal skrive om (enda), kan jeg bable i vei om den fantastiske 2 ukers juleferien min.

Fredag den 18 var det endelig ferie noe jeg og sikkert alle var glad for. Skolen tar på og da er det deilig med ferie i blant. Hvertfall, jul og nyttår ventet oss, noe som alltid er like spennende. Eller hva? De første dagene i ferien min gikk i jobbing og julegave shopping noe som var viktig. Så kom julen, der vi hadde deilig ribbemiddag og mange pakker. Jula var over og nå var det bare 1 uke igjen av ferien, og nå ventet nyttår. I romjulstiden gjorde jeg litt forskjellig, og på tirsdagen (28.12) reiste jeg opp på Hovden for å feire nyttår med vennene mine og for å få rent litt i bakken, noe jeg elsker. Nyttårsaften kom og ett nytt år kom i vente.
Ferien min har vært bra, men meget kort! Jeg skulle ønske den varte hvertfall 1 uke til. Og nå sitter jeg her på skolen, ser ut av vinduet der snøen daler ned, og det er hele 9 uker til neste ferie. Det er leeeeenge til. Hvordan skal man holde ut?
Men, men sånn er livet og nå er det bare å vente.
Om ca 5 mnd til er det sommerferie, tiden flyr.. Men ikke alltid like fort!
Nå drømmer jeg om sommer, palmer og sol, fordi jula er herved over...


Fra snø og idyll














Til sommer, palmer og sol

Filmanalyse av "Ondskapen"

Jeg har analysert filmen ”Ondskapen” av Mikael Håfström. Der filmens antagonist er Erik Ponti. Filmen åpner ved at en man ser fjeset på Erik Ponti, der han sier: Jeg vet hvordan man skal puste og tenke for og ikke besvime. Og etterpå får vi se en liten familie på 3, som sitter og spiser middag. Plutselig mister Erik gaffelen i gulvet og stefaren klikker pga han ikke vil svare på hva som skjedde. Han ber Erik om å forlate bordet for å ta en snakk. Det eneste vi hører er piskeslag og at moren blir frustrert og lei seg og begynner å spille piano, med svært høye toner. Vi får også med oss at Erik blir utvist fra skolen sin, etter å ha havnet i en svært dramatisk slåsskamp. Der han slo en gutt til svime. Vi får vite at Erik sliter med et stort temperament problem. Etter utvisningen sender moren hans Erik til internatskolen, Stjärmsberg, der det bare er gutter som blir undervist.

I filmen får vi møte hovedpersonene Silverheilm som er ”ordenssjef” på skolen. Han har orden på elevene, der han kan gjøre akkurat det han vil, for å få dem til å lære. Vi møter også Pierre Tangay som er rom kameraten til Erik, gym læreren Berg som ser et stort potensial i Erik som en svømmer og Marja som er den søte servitøren som gir guttene mat. Forholdet mellom Erik, Silverheilm og Dahlén er ikke bra. Disse to ”sjefene” har kontroll på alle elevene som går på skolen, sier de noe stygt eller går i mot Silverheilm og Dahlén får de en skikkelig straff. Nekter de å ta imot den straffen de får, blir straffen enda verre og det hele kan ende med en blodig slåsskamp i firkanten, som den ble kalt. Erik er en sta person og liker ikke å bli herset med, så han går i mot Silverheilm og Dahlén, og det får straffbare handlinger. Men dette bryr ikke Erik seg om, og forsetter å gå imot dem, helt til bestekameraten Pierre blir straffet for Eriks sine handlinger. Så har vi forholdet mellom stefaren og Erik, det er heller ikke bra. Det er stefaren som er sjefen i hjemmet, og får han ikke høre det han vil blir Erik straffet med et par piskeslag på ryggen. Men fra det onde til det gode, så er forholdet mellom Erik og Pierre bra, de er bestevenner og hjelper hverandre med det meste. Det samme gjelder forholdet mellom Marja og Erik. Det hele begynner med en liten flørt til en forelskelse, men det som var problemet på denne skolen, var at man kunne ikke ha et forholdt til kjøkkentjenesten, da ble man utvist eller så mistet personen jobben. Og det var det som skjedde her, de ble oppdaget så Marja fikk sparken og flyttet hjem til Finland.

På skolen er det bare gutter som går og det er bare mannlige lærere, de eneste kvinnene vi får se er kjøkkentjenesten. På skolen driver de med noe de kaller ”broderoppfostring”. Det er derfor Silverheilm og hans medhjelpere er så stygge med guttene. De skal lære dem å respektere andre, og ikke gjøre motsand, fordi det gir voldelige konsekvenser. Men det er bare Silverheilm og hans medhjelpere som får lov til å gi straff til elevene på skolen. De får lov til å slå dem helt til blodet spruter og det er de som finner på straffen guttene skal få om de ikke avlyder.

Protagonisten i filmen er først og fremst Silverheilm og Dahlén som gjør alt surt for Erik og de andre guttene på skolen. De går imot han og prøver å straffe han med det meste, men Erik har bein i nesa som tørr å si ifra om det er noe han ikke liker. Dette skjer for eksempel når Silverheilm tar han i å snakke stygt og dette fikk sin straff, men Erik gikk i mot ham. Når ikke Erik avlyder så går det utover kameratene hans, og dette foregår en stund før han skjønner at noe må gjøres. Stefaren er også en protagonist i filmen, han går også imot Erik på en måte. Hvis ikke Erik sier det stefaren vil høre eller når han ikke svarer i det hele tatt, blir han misshandlet, han blir pisket. Det virker som stefaren gjør alt for at han skal ha det vondt, og etter hvert går det også utover moren.

Erik møter en del hindringer i filmen, og kanskje en av de største hindringene hans som vi får se i begynnelsen av filmen er temperament problemet hans som han sliter veldig med. Ikke bare hjemme, men også når han kommer på skolen, ettersom skolereglene sier at man har ikke lov til å banke noen, fordi da blir man utvist. Hjemme sliter han veldig med at stefaren behandler moren og han selv dårlig, han har så lyst til å ta igjen, men har ikke motet til å gjøre det! På skolen har de strenge regler, veldig strenge. Og dette liker ikke Erik pga måten Silverheilm behandler skoleelevene på, han synes det er urettferdig at han kan straffe guttene, men de får ikke lov til å ta igjen. Og dette gjør at spenningen i filmen bygger seg opp. Man vet aldri hva Silverheilm vil gjøre og man vet aldri hva straffen vil bli. Det blir også en del spenning når det kommer til Marja, de har allerede brutt regelen, og når som helst kan de bli tatt og det lyder ikke bra. Men hvis vi drar spenningen hjem til der han bor, vet man heller aldri hva som kommer til å skje når det gjelder stefaren. Dette gjør at det blir veldig mye spenning og man kan ikke vente til det skal komme, man vil at det skje med en gang. The point of no return, altså vendepunktet vil jeg si er når Erik slår tilbake. Da de hadde middag i spisehalen, gikk Erik rett bort til Silverheilm og hvisket han i øret ”Møt meg i firkanten etterpå”. Etter middagen står alle utenfor, og Erik spør om han får lov til å slå igjen, og det fikk han. Erik fortalte akkurat hvordan han skulle banke Dahlén og kompisen. Han skulle først slå de, så skulle han brekke nesa på Dahlén, så skulle han brekke venstre armen på kompisen. Silverheilm og de andre begynte bare å le. Til slutt ligger Dahlén skam banket og med brukket nese, mens han andre er livredd og overgir seg. Silverheilm får et rart ansiktsutrykk, han virker redd og går rasende ut av firkanten.

Så har vi filmens klimaks, det vil jeg si er når Erik holder på å ringe sin mor for å fortelle at han kommer hjem fordi han ble utvist etter at Silverheilm leste brevet fra Marja og gav det til rektoren. Men plutselig legger han på røret og løper. Det neste vi ser er når Silverheilm står med hesten sin langt inne i skogen, han hører noen små lyder og snur seg rund, og der står Erik med en stor treklubbe i hånda. Silverheilm blir redd og spør hva han skal gjøre. Erik forteller at han skal drepe han, og det gjør Silverheilm utrolig redd. Han gjør akkurat som Erik sier, han begynner til og med å spy av redsel. Tilslutt går Erik bort til han og ser han inn i øynene og sier ” Trodde du virkelig at jeg skulle drepe deg?” Silverheilm begynner å grine, Erik går og han blir sittende igjen.

I filmen blir alle personene framstilt på forskjellige måter. Erik blir framstilt som en tøff og sterk person, som tåler mye og som ikke gir opp. Skal han ta igjen, da tar han igjen også! Så har vi rom kameraten Pierre, han er en skoleflink elev som gjør alt han blir bedt om å gjøre. Han er redd og tørr ikke å gjøre motgang som Erik gjør. Den søte jenta Marja, blir framstil som ei søt jente som jobber på kjøkkenet. Hun virker ikke sjenert og tar sjangeren om hun får fatt på en. Og da har filmen vist et godt eksempel på at både hun og Erik brytere skolereglene ved å gå sammen, og dette utvikler seg til kjærlighet. Så har vi Silverheilm, han blir framstilt som den onde. Han er den personen med mest makt og kan herse med alle guttene akkurat som han vil. Han er en stor bølle som tror han eier hele skolen og han gjør alt for å ødelegge for Erik. Stefaren til Erik blir også framstilt som en ond person som vil Erik kunne det verste. Han bryr seg ikke om Erik og han er sjefen i hjemmet. Moren har ikke noe hun skulle sagt. Hun er en stille person som vil Erik det beste, men det er ikke lett når stefaren behandler han på den måten. Disse menneskene er med i filmen pga, hadde ikke for eksempel Silverheilm, Pierre eller Marja vært med i filmen hadde filmen fått en annen handling. Det er fordi Silverheilm gjør som sagt alt for at Erik skal misstrives, han vil at Erik skal ta en annen retning og bli utvist. Han drar Erik mot det onde, men så har vi Pierre og Marja som prøver å få Erik bort fra den onde, de drar han på en måte mot det gode. De er der for Erik, og viser han at de bryr seg om han. De vil Erik kun det beste, og de liker ikke Silverheilm og de andre. Så disse menneskene har en spesiell oppgave, med å vise både gode og dårlige sider med dem. Hadde de ikke vært med i filmen, hadde vi ikke fått sett de forskjellige vinklene fra det onde til det gode og omvendt. Alt har en tråd som går igjennom filmen, en sammenheng.

I alle filmer forandrer hovedkarakteren seg. Erik går fra å være en bølle, en som likte å slåss med andre og egentlig ikke bry seg særlig om livet, til å forstå at livet har en annen side. Han blir mer rolig, får kontroll over temperamentet sitt, og han finner en mening med livet og hva han skal gjøre videre med det. Internatet hadde en stor innflytelse på han, han fikk venner og han fant seg ei jente som har brydde seg om. Før tenkte han bare på seg selv og han lagde ofte bråk. Men nå slår han ikke, han bruker selvforsvar, han bruker ikke fysisk vold som han gjorde før, nå tar han igjen på en rettferdig måte.

De aller fleste scenene forgår på internatskolen. Vi får et innblikk i noen av klasserommene, spisesalen, ute på plassen, i svømmehallen og ute i skogen. Vi får også et innblikk i hjemmet der Erik og familien bodde. Men mest av handlingen forgår på internat skolen og plassen rundt der. Tempoet i filmen er bra, og det går igjennom hele filmen, det er lite klipping og ellers er tempoet vanlig, ikke for raskt, men ikke for sakte heller. Så kommer vi til lyd/musikk som jeg synes er flittig brukt. Når det skal til å skje noe spennende blir musikken forandret og da går musikken fortere og da er gjerne brukt litt mer ”skummel” musikk/ lyd enn vanlig. Farebruket er helt greit, det er blitt tatt i bruk mørke og gåre farger, kan kalle fargene for ”gamle” farger. Det er ikke mye lyse farger med, utenom når de er ute, da er himmelen blå osv. Men ellers synes jeg fargene er kjedelige, men det er poenget i filmen også. I filmen er det blitt brukt total, halvtotal, halvnær og nærbilde. Dette ser man tydelig, pga når du ser de sitter og snakker, har en dialog er det ofte at bildeutsnittene blir halvnære eller nærbilde. Du ser detaljer som du ellers ikke ville sett, og perspektivet de er i er ofte normalperspektiv og fugleperspektiv. Kamerabevegelsene som er blitt brukt er tilting (opp og ned), normal, pan (frem og tilbake, side til side) og zoom (zoomer inn og ut).

Det kan også hende at det blir lagt ut hint til seerne og at vi ofte kan bli lurt av dem. Vi tror at det skal skje akkurat sånn, men så blir vi lurt og det tar en annen retning. Og vi gjør det i denne filmen også. Jeg synes vi blir lurt når han skal til å ringe sin mor etter at Silverheilm hadde fått tak i det brevet fra Marja, han løper inn i skogen og truer med å drepe Silverheilm, og da tror seerne at han skal få skikkelig bank, men det ender med at han ikke får en eneste skramme. Han skulle bare skremme Silverheilm litt, og det fikk han til også!

Filmen tar opp mange viktige temaer som misshandling og vennskap. Og jeg tror at budskapet er og ikke gi opp håpet og være sterk når noe vondt skjer deg. Og dette gir Erik mange eksempler på, han gir ikke opp. Har han satt seg ett mål, og da fullfører han det på en måte. Misshandlingen i hjemmet til Erik, vil jeg si har gjort han til en sterkere person, han håndterer mer enn ett annet menneske ville gjort. Det er mye baktanke med denne filmen, mye vi kan lære av. Som vi alle vet er ikke vold den beste utvei.

Av: Eline Dagsland, 2STA